Om  norsk  vann

Vi har for lenge tatt for gitt at vi har rent vann i Norge. Virkligheten er dessverre et stykke fra myten som våre postkort og turistbrosjyrer viser. Mangelfull rensing i mange vannverk og forurensede vassdrag,  vannverkenes manglende kontroll og dårlig vedlikehold av vann, og avløpsrør som er gamle og i svært dårlig forfatning, lekkasjer og undertrykk  på  vannettet, alt dette gjør at dårlig kvalitet på drikkevann fra springen blitt en realitet.

Som regel renner vann en lang vei  fra en kilde til forbrukeren, derfor er grunnen til forurensningen avhengig  av dens lokalisering på vannettet.

Det finnes to forskjellige typer av helserisikofaktorer for vannforurensning. Den ene er en kjemisk forurensning (aluminium, kobber, klor, asbest og tungmetaller) og den andre er biologisk forurensning (Legionellabakterie, E-coli bakterie, Giardia og cryptosporidium parasitter og  muggsopp). Noen av de stoffene utgjør direkte helsefare mens de andre kan hope seg opp i organismen ved langtidseksponering og etterhvert fremkalle forskjellige sykdommer og kroppsreaksjoner.

Nedenfor kan man lese forskjellige utdrag fra media (NRK, Aftenposten, VG og forskning.no) av uttalelser fra de fremste norske eksperter på drikkevann.

Myte og fakta

Folk i Norge lever fortsatt etter den gamle myten at drikkevann her i landet er rent og trygt. Flere er derfor altfor avslappet i forhold til å sikre kvaliteten på drikkevannet og stoler blindt på at myndighetene skal  gjøre jobben sin,  men realiteten er annerledes. Det er faktisk Nasjonalt Folkehelseinstitutt som frykter at opptil 200 000 nordmenn blir syke av drikkevannet sitt hvert år.

″Det er vanskelig å vite om du er blitt syk av drikkevannet fordi symptomene som magesmerter, oppkast og diarè ligner vanlig omgangssyke. Derfor antar vi at mange flere blir syke av drikkevannet enn det blir registrert″, sier Truls Krogh, avdelingsdirektør for vannhygiene ved Folkehelseinstituttet.

I tillegg til det er det mange barn og voksne som lider av flere typer allergiske reaksjoner som ikke kan utelukkes kommer direkte fra muggsopp, som befinner seg i vannet. Det er også mørketall angående kreftsykdommer som skyldes kjemisk forurensning av drikkevann.

Det er en typisk artikkel

Det er en typisk artikkel fra media om norsk vannkvalitet

Kjemisk forurensning av drikkevann

Drikkevann kan bli forurenset av ulike typer kjemiske stoffer. Noen av disse har naturlige kilder, for eksempel humus, radon, fluor etc. Andre stoffer tilføres som følge av menneskelig virksomhet, for eksempel gjennom forurensning av vannkilder med kjemikalier, som en følge av vannbehandlingsmetoder eller etter utlekking av kjemikalier fra rørmaterialer, osv.

Klor i drikkevannet

Det er rundt 80% av vannverkene her i landet som tilsetter klor, og mange vannverk har organisk innhold som sammen med klor danner kloreringsbiprodukter. Dette kan utgjøre en stor helserisiko.

Forskere ved Birmingham University undersøkte 400.000 spedbarn, og kom fram til at høye doser av klor i drikkevannet kan påvirke utviklingen av fosteret, skriver Sky News. Tre vanlige, men alvorlige defekter, skilte seg spesielt ut. Disse var: hull i hjertet, hareskår samt at deler av hjernen, skallen og skalpen mangler. Sykdommene forbindes ofte med kjemiske stoffer som kalles trihalometaner (THM), og dannes av klor og enkelte organiske stoffer i vannet.

Aluminium i drikkevannet

Når vannverk skal rense drikkevann, brukes det ofte kjemikalier. Fortrinnsvis aluminium. Kjemikalier som aluminium og jern brukes for at bakterier og virus skal klebes sammen med humus og andre partikler, og danne såkalte ”fnokker” som synker til bunnen i store kar. Slik unngår du brunt vann i vannkrana. Noen ganger trengs det mye kjemikalier, andre ganger lite. Men problemet i dag er at de fleste renseanlegg doserer kjemikaliene bare ut fra mengden vann – ikke ut fra hvor forurenset vannet egentlig er.

En stort forskningsprojekt som ble gjennomført, knytter aluminium i drikkevann til utvikling av Alzheimers. Også personer med nyresykdommer kan få helsemessige problemer ved inntak av for høye nivåer av aluminium.

Tungmetaller, asbest og kobber

I perioden etter krigen og fram til 1970 skulle landet bygges opp både raskt og billig.

En oversikt fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at vannrør som er fra før 1970, er så dårlige at forurenset vann nå lekker inn i drikkevannet  hver eneste dag flere steder i landet, og det er verst i byene; skriver Aftenposten. Størsteparten av rørene fra tiden før 1970 ligger i de store byene, ifølge FHIs oversikt. I Oslo er halvparten av rørene så gamle. Rørene fra denne perioden er stort sett laget er av asbest og jern. De er altfor tynne og det tæres derfor hull på dem, sier Truls Krogh, avdelingsdirektør for vannhygiene ved FHI.

En kombinasjon av gamle vannrør, saltete veier og sur nedbør som gir vann med lav pH verdi og lavt CO2 innhold, virker svært korroderende og tærende på rørsystem og armatur og kan derfor forårsake utløsning av helseskadelige stoffer som tungmetaller og asbest.

Problemene med helseskadelige stoffer er sjelden knyttet til akutt forgiftning, men er først og fremst knyttet til stoffenes evne til å utløse helseskade ved langvarig eksponering. Av spesiell betydning er stoffer som kan hope seg opp i organismen, fremkalle kreft eller utløse allergiske reaksjoner. Tungmetaller tilhører den førstnevnte gruppen. Skadene kan oppstå etter lang tid når bestemte kroppsnivåer av metallet er nådd (kritisk dose).

Tungmetallene blir eventuelt værende i vannet, og det hjelper derfor heller ikke å koke det. Dette vil kun føre til at du blir kvitt eventuelle bakterier i vannet. Det å fylle opp vannkokeren med varmt vann fra springen, for at tevannet skal koke raskere, er derfor ingen god løsning. – Det er av samme grunn heller ikke greit å bruke lunkent vann fra springen når du baker, selv om baksten skal inn i ovnen etterpå. Vannet inneholder fortsatt en liten mengde tungmetaller og kan også være infisert av bakterier.

Mesteparten av norske boliger er utstyrt med kobber vannrør. Derfor kan man ikke utelukke, at det kan oppstå en kobber utløsning, men verdiene vil variere basert på hvor korrosivt vannet er, hvilken temperatur vannet har og hvor lang oppholdstid vannet har i ledningsnettet.

Høyt kobberinnhold i drikkevann (over 3 mg/l) vil kunne gi akutt mageirritasjon. Undersøkelser indikerer en sammenheng mellom kobberholdig vann og langvarig diaré hos barn.

1

Dette er et typisk eksempel på et jernrør lagt før 1970. Det har grodd igjen av rust, muggsopp og annet grums.
Bildet er fra vannverket i Drammen kommune
Sjekk alderen på rørene tilknyttet ditt vannverk her.


Biologisk forurensning av drikkevann

Drikkevann kan bli forurenset av ulike typer biologiske stoffer. Noen av dem kommer fra utvendige kilder- infisert kloakk fra et dyr eller menneske som inneholder Giardia og cryptosporidium parasitter og E-coli  bakterier, mens andre biologiske stoffer kommer fra innvendige kilder – som vannledningsnettet, som utgjør et sted for vekst av muggsopp og legionella bakterier som stammer fra renseanlegg, kjøletårn og dusjanlegg.

Mye muggsopp i norsk drikkevann

De fleste vet at muggsopp finnes i mat. Flere blir overrasket når det samme påvises i drikkevann.

″Drikkevannet fra kranen er ikke så rent som vi kanskje liker å tro″, sier forsker og seksjonssleder Ida Skaar ved Veterinærinstituttet i Oslo. Etter at man ved Veterinærinstituttet for omkring femten år siden begynte å få inn rapporter om at folk var blitt syke på grunn av vann, begynte man å lete etter  andre smittekilder i vann enn bakterier.

I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av dem kan være direkte farlige. Forskerne har undersøkt prøver av råvann, renset vann og vann fra punkter i ledningsnettet tilknyttet vannverk over hele landet. Resultatene viser et forholdsvis høyt innhold av muggsopp og stor artsvariasjon. Muggsopp er vanlig i alle typer av norsk vann, og vannledningsnettet kan fungere som spredningsvei for et mangfold av muggarter, mener Gunhild Hageskal, som avla en doktorgrad om forekomsten av muggsopp i norsk drikkevann. Hageskal har studert forekomst og utbredelse av muggsopparter i norske drikkevannsystemer. Funnene tyder også på at muggsopp kan vokse i selve ledningsnettet, slik at det ikke er nok å rense vannet i vannverket. Når det tappes fra kranen eller dusjen, er mugginnholdet ofte like høyt som i utgangspunktet, før behandlingen. Funnene tyder på at vann fra alle deler av de undersøkte drikkevannsystemene normalt inneholder muggsopp, selv om det er større sjanse for å påvise muggsopp i vann med overflatevannkilde enn i vann med grunnvannskilde. Men det er mer muggsopp i grunnvannsprøvene enn det som er rapportert fra grunnvann i andre land.

Det er også mer vanlig å påvise mugg i kaldt vann og dusjvann enn i varmt vann, men varmetolerante arter kan etablere seg i varmtvannsfasiliteter.

2

Vekst av muggsopp fra drikkevann

Giftige stoffer

Mer enn 90 typer muggsopp er nå påvist i norsk vann. Enkelte av dem er, dersom mottakeren tilhører en særlig utsatt gruppe, i stand til å fremkalle sykdommer og allergiske reaksjoner, for eksempel hudutslett og ulike infeksjoner. Soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser. Dersom vi gjennom drikkevannet blir tilført lave verdier av helseskadelig muggsopp over lang tid (tiår), kan det tenkes å påvirke immunforsvaret og være en viktig årsaksfaktor ved flere typer sykdommer. Muggsopp kan i så fall potensielt representere en vesentlig helserisiko og et samfunnsøkonomisk problem.

Muggsopp problematik

Problemet med muggsopp ligger i de giftige stoffene som den skiller ut. Det hjelper ikke å drepe muggsoppen, filtrere den eller koke vannet, fordi mykotoksiner som oppløser seg inn i vannet er uanset giftige for kroppen. (se løsningen her)

Føre var

Ved Rikshospitalet har man allerede innført en føre var-strategi. Pasienter som av en eller annen grunn har fått en grundig svekkelse av immunforsvaret, får ikke dusje på vanlig måte. I stedet tappes det varmt vann i badekar, som så står til avkjøling samtidig med at vanndråpene/aerosolene i lufta får lagt seg.

Her har man allerede konkludert med at vann er en potensiell forurensningskilde for muggsopp sett i forhold til human helse, sier Hageskal som er tilknyttet Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole.

3

Muggsoppen Aspergillus ustus er for første gang funnet i drikkevann i Norge.
Det er mulig at soppen kan fremkalle sykdom hos enkelte, som f.eks. lungebetennelse

Kloakk i springen

Vannrørene som er lagt før 1970 erofte rundt 80 år gamle og ikke i forhold til standarden vi krever i dag. ″Innlekking av forurenset vann er et problem″, sier seniorforsker på SINTEF, Sveinung Sægrov. Han har jobbet med vann – og avløpsspørsmål i 30 år. Det som sannsynligvis påvirker kvaliteten aller mest, er hva som skjer med vann som transporteres gjennom et rørledningsnett som er gammelt og til tider i svært dårlig forfatning. Noe de fleste ikke er klar over, er at vann- og avløpsrør stort sett er lagt i samme grøft. Siden kloakkrørene er av samme kvalitet som vannrørene, er det mest sannsynlig at de lekker.Utette vannrør er ikke et problem i seg selv, bortsett fra at de lekker vann. Problemet oppstår når trykket synker i vannledningene, det vil si at mye vann forsvinner fra rørene på en gang. Undertrykk oppstår hver eneste gang det er et brudd på rørene, ved avstengning for å utføre arbeid på ledningsnettet, eller når industrier eller brannvesen tapper store deler vann. ″Dette skjer på deler av ledningsnettet hver eneste dag″, sier seniorrådgiver i Mattilsynet, Tor Odd Silset. ″ Når det blir et undertrykk vil det suges inn forurenset vann fra området omrkring, dersom vannrørene ikke er tette″, sier avdelingsdirektør Krogh fra Folkehelseinstituttet. Ifølge Krogh er det svært vanskelig for vannverkene selv å oppdage, at det er undertrykk og suges inn forurenset vann. ″Siden innsug av forurenset vann forflytter seg raskt i rørene, skal det mye til for at E.coli som suges inn i vannrørene oppdages i vannprøvene″, sier han.

E.coli bakterie

En undersøkelse NORVAR gjorde, viste at undertrykk får store helsemessige konsekvenser. I de områdene, hvor et undertrykk hadde forekommet, så vi en økt sykdomsforekomst på 40 prosent.  ″De som ble syke kastet opp og/eller fikk diaré″, sier Krogh. Undersøkelsen viste ikke hvor mange som ble syke på grunn av undertrykk årlig, heller ikke hvor ofte det forekom en innlekking i forbindelse med undertrykk. Statistikk fra i fjor viste at det ble funnet E.coli bakterier i ledningsnettet til 116 vannverk. ″Måten det oftest oppdages på er dersom helsevesenet registrerer at veldig mange blir syke med de samme symptomene i samme distrikt″, sier han. Krogh understreker at dersom det ikke blir fart på utskiftingen av vannledningsnettet, vil det bli en fare for enda flere vannbårne sykdommer.

Dårlig kontroll

Mattilsynet anser undertrykk for å være et stort problem. De har derfor i disse dager satt fokus på dette i sin tilsynskampanje med 360 vannverk. ″Undertrykk er et alvorlig problem som utgjør en helserisiko for forbrukerne ″, konstaterer Silset i Mattilsynet. For å kartlegge hvor seriøst vannverkene tar problemet med undertrykk, har Mattilsynet spurt 100 vannverk, om de har på plass tiltak som kan hindre innsug av forurenset vann når det er undertrykk. Bare22 prosent av vannverkene kunne svare ja på dette spørsmålet.

50 år med rørskift

Selv om FHI mener store deler av rørene før 1970 ikke holder mål, mener de at det ikke er økonomisk forsvarlig å skifte ut alle.  ″En slik utskiftning vil koste 50 milliarder kroner. Altså 30.000 kroner per husholdning. Den helsemessige gevinsten står ikke i forhold til utgiftene″, mener Krogh i FHI. Han tror en realistisk løsning er å tredoble tempoet på uskiftningen av vannrørene. Da vil rundt to prosent av vannrørene bli byttet hvert år og det vil ta 15 år å bytte ut rørene lagt før 1970. Med dagens utskiftningstakt vil det ta 50 år å bytte ut disse rørene. ″ Det må gjøres en ordentlig kartlegging av rørene, så bør de verste skiftes ut så raskt som mulig″ sier Krogh.

Parasitter i drikkevannet

Vann er en viktig kilde for smittsomme sykdommer, også i Norge. ″Vi må fortsatt jobbe for at drikkevannet skal holde høy kvalitet″, sier Karin Nygård. Hun jobber til daglig som seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet. De fleste drikkevannskilder i Norge er åpne vann. Det betyr at kloakk fra dyr eller mennesker, som er infisert med parasitter som giardia eller den dødelige cryptosporidium, kan havne i vannet. Nygård viser også til, at folk kan ta med seg parasitter hjem etter utenlandsreiser. Disse kan være motstandsdyktige mot vannbehandlingen som brukes ved det aktuelle vannverket. ″Vannbehandling og renseanlegg i Norge har tradisjonelt ikke vært bygget for å takle for eksempel encellede parasitter som Giardia, og dermed kan disse parasittene havne i drikkevannet vårt″,  sier Nygård. De fleste tilfellene av smitte registreres nok ikke. ″Folk får dårlig mage eller omgangssyke og går ikke til lege. Det vi fanger opp er de som blir så syke at de trenger legehjelp″, sier Nygård. ″Det er viktig at man ikke blir for avslappet i forhold til å sikre kvaliteten på drikkevannet″, sier hun.

Giardia og Cryptosporidium  parasitter

Både Giardia og Cryptosporidium skilles ut gjennom avføringen og smitter gjennom munnen, enten etter direkte kontakt med smitteførende avføring eller indirekte gjennom matvarer og drikkevann. Infeksjon med Giardia og Cryptosporidium kan blant annet gi kraftig diaré og sterke magesmerter som kan vare i ukevis. Giardia-infeksjoner kan behandles med medisin, men effekten er ikke like god hos alle, og for Cryptosporidium finnes det ingen effektiv behandling. For personer med nedsatt immunforsvar kan denne parasitten gi en meget langvarig og til dels livstruende diaré.

Sen kokevarsel

Vannverket skal riktignok varsle deg om at vannet må kokes dersom de frykter at vannet kan inneholde helsefarlige mikroorganismer.
Koking dreper mikroorganismer som virus, bakterier og parasitter, men varsles det ikke med en gang så kan du få i deg forurenset drikkevann.

Norges eksperter slår alarm

Seks år etter Giardia-katastrofen vil forbrukerinspektørene finne ut hva Norge har lært. Det viser seg at rundt 1,3 millioner nordmenn fortsatt har drikkevann som ikke behandles mot parasitter, ifølge en utregning Folkehelseinstituttet har gjort for NRK. Nå advarer eksperter mot faren for alvorlige epidemier. Bjørnar Eikebrokk ved SINTEF Byggforsk, som er en av Norges fremste eksperter på drikkevann, slår alarm. Han sier til NRK Forbrukerinspektørene at det er ikke et spørsmål, om det vil skje igjen, men når. Han mener vi må forberede oss på nye utbrudd. ″Norske myndigheter prioriterer ikke drikkevann høyt nok″, mener sjefsforsker. ″Halvparten av sykdomstilfellene skyldes svikt i vannbehandlingen, mens en tredel skyldes svikt i ledningsnettet – altså at kloakk kommer inn i vannrør″, sier Eikebrokk. Mangel på et UV-filter, som dreper parasitter, utløste tidenes største vannbårne epidemi i Norge. Dermed havnet den helsefarlige parasitten giardia rett i springen til folk og gjorde dem syke.

″Det er mange grunner til at det vil komme flere utbrudd av vannbårne epidemier i Norge″ sier førsteamanuensis Lucy Robertson ved Norges Veterinærhøyskole. Hun mener vi ikke gjør nok for å sikre oss mot parasitter og at vannverkene altfor sjeldent tar vannprøver for å avdekke forekomster av giardia og cryptosporidium. Du har krav på godt vann. Hver enkelt kommune skal levere trygt drikkevann, sier loven. Mattilsynet har ansvar for å kontrollere at dette skjer. Likevel viser tall fra Mattilsynet at en million mennesker får vann fra vannverk som ikke er godkjente.

Forskere venter altså på den neste parasitt-epidemien. Men folk drikker faktisk farlig drikkevann hele tiden. ″Så mange som 200.000 mennesker blir syke av drikkevannet hvert år″, frykter Folkehelseinstituttet.

Alvolige funn

Drikkevannet til store deler av landets befolkning står i fare for å bli forurenset på grunn av vannverkenes manglende kontroll med ledningsnettet.Det viser en tilsynsrapport fra Mattilsynet som ble offentliggjort. I 2012 førte de tilsyn ved 491 norske vannverk, som leverer drikkevann til 3,88 millioner nordmenn – 77 prosent av Norges befolkning. Funnene er nedslående. ″Vannverkene har for dårlig kontroll med vesentlige punkter når det gjelder ledningsnettet. Dette gjelder reglene og planene de skal ha for å forhindre forurensning″, sier tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet til VG. I rapporten står det blant annet at ″det er bekymringsfullt at slike avvik forekommer så ofte″. I rapporten kommer det frem at fire av fem av de kontrollerte vannverkene har fått påvist avvik. Bare 94 av 491 hadde alt i orden. Selv om Mattilsynet i denne omgang først og fremst har undersøkt planer og rutiner, påpeker Landsverk at ledningsnettet heller ikke er tilfredsstillende. ″Funnene er alvorlige″, sier hun.